I Fordalen er det mange muligheter for friluftsliv, enten du liker å fiske, gå tur i fjellet, eller plukke bær eller sopp. Frisk luft og fantastisk, variert natur med skog og fjell. Du kan finne rester etter gamle løer, som viser hvordan man i svunnen tid utnyttet nær sagt hvert strå til dyrebart vinterfor. Du finner merkede løyper opp på fjellet, om du foretrekker det, eller du kan bare sette deg på en stein og bare se utover elva og kjenne at hverdagens stressliv forsvinner.

Haraldstien og Josteinstien

Om du liker merkede turstier så anbefales det å prøve Haraldstien og Josteinstien. Begge stiene går opp mot Knutfjellet, og du kommer dit om du parkerer helt i starten av veien, og følger Knutveien til fots til du ser skilt som markerer starten. Følg fargen til den stien du ønsker å gå. Haraldstien går opp Tjukkrøstin og ender i ei fin lita tjønn. Josteinstien går i Litjhyllbekkdalen og ender helt til topps på Knutfjellet. Haraldstien er laget av slektninger og venner av en kjent og kjær innbygger, gårdbruker i Forbygda, og kjentmann i Fordalen/Nekjådalen, Harald Høen, som et minne om ham, etter at han gikk bort. Josteinstien ble merket av slekt og venner av Jostein Malum mens han levde. Han var svært glad i terrenget der, hadde hytte i området, og fargemerket flere flotte turstier i fjellet. Dessverre døde han nylig, 90 år gammel. Begge disse stiene passer for de fleste, men Josteinstien er nok brattere og litt tyngre å gå.

Tur på Styggfjellet

Det er flere teorier om hvorfor navnet på dette fjellet er blitt Styggfjellet, men en ting er ihvertfall sikkert. Det er at en tur opp på styggfjellet er en fin tur, og terrenget er vakkert. Man kan kjøre innerst i Nyådalen og gå opp derfra, eller man kan f.eks. gå opp fra Meliesvollen. Enkelte steder der oppe kan man få følelsen av å være i et månelandskap.

Tur til Romundhaugen

Dette er en fin tur, hvor det tar et par timer å gå hver vei. Det er mulighet for å gå både langs Storbekken, og over eller bak Knutfjellet. Start gjerne med å gå «Haraldstien» eller «Josteinstien» og videre derfra til Romundhaugen.

Skardet

Helt oppe ved grensen til Nasjonalparken eier utmarkslaget ei lita bu; «Skardbua.» Den står åpen for folk som vil kvile på der oppe. Det er nydelig utsikt over Fordalen og fjellene rundt. Det er flere muligheter når det gjelder turvalg dit opp: Skardalen, opp fra Svarthammeren, og opp på fjellet sør i Fordalen og gå fjellet frem til bua, er noen av mulighetene.

En rast ved Forda

Det er mange fine plasser nede ved elva som passer godt for en rast, enten det er for å nyte en kaffekopp alene eller sammen med noen man setter pris på, eller i kombinasjon med en liten fisketur. Eksemplene nedenfor finner du nært veien, men tar du en litt lengre tur og tåler litt bratt terreng er det mange flotte steder.

Gørrupuul’n.

Kjører du sånn ca 5 km innover fra Vollen ser du skiltet som er avbildet nedenfor. Da er du på Gørrupuul’n. Her er det ei lita bakevje og en fin liten fiskekulp. Du kan stå på berget og bruke kasteduppen. Det er en liten, enkel benk der du kan raste. På en varm sommerdag er det også endel som bader der. Lurt med badesandaler om du bader i elva.

Gapahuken nedenfor Kosberg gård.

En trivelig spasertur kan være langs den gamle Forbygdveien. Den starter like etter veikrysset Fordalsveien / Ramnåsveien, og ender opp rett bak Kosberg gård. Deler av veien gir litt «paa giengrodde stier-følelse». Følger du den, ca 2,5 km, vil det komme en avstikker ned mot elva, der det er en fin gapahuk og bålplass. Denne brukes primært av laksefiskere, men er et fint turmål ellers også. Det er ingen organisert parkeringsplass hverken ved Kosberg eller i starten, så bruk hodet, og spør før du setter igjen bil der. Pass også på at du tar med deg en pose, slik at du kan ta med evt. søppel tilbake. Det er beiteområde her, og en tom brus/ølboks eller knust glass kan gjøre stor skade. Vi blir også glad om du skriver i gjesteboka som ligger der.

Severdigheter

Burshåmmårberget og Høyfossen i Fordalen.

Ved Løvrødskjølen ikke langt fra bommen ligger Burshåmmårberget, som har navnet sitt fra Armfeldts tid (1718). Da ble det flyttet et stabbur til et sted nedunder berget hvor innbyggere i Forbygda gjemte unna mat så ikke soldatene skulle finne den. Dette stabburet ble flyttet tilbake, og finnes på en av gårdene i Forbygda. Ved å gå ned til elva fra dette stedet (ganske bratt) kommer man til Høyfossen, som er den største fossen i Forda, med et fritt fall på 39 meter.

Svenskberget.

Navnet stammer fra et sagn om at to svenske soldater, ofte knyttet til Armfeldts tilbaketog (karolinernes dødsmarsj) i 1718-1719, skal ha frosset i hjel på dette stedet. Kjører du Fordalsveien innover dalen ser du skiltet «Svenskberget» i veikanten. Berget ligger bare en kort spasertur fra veien, så gå gjerne opp dit og se. Som litt bakgrunn kan nevnes at svenskenes hær under generalen Armfeldt invaderte Trøn­de­lag i 1718. De forsøkte å beleire Trondheim, men hadde store van­ske­lig­het­er med å få tak i mat og utstyr. Da Armfeldt fikk vite at Karl den 12. var død, trakk han seg tilbake til Sverige. På vei over fjellet ved Tydal nyttårsdagen 1719 ble hæren overrasket av en storm, og 3000 svenske soldater døde på fjellet. Norske skiløpersoldater gikk etterpå opp på fjellet. De rapporterte om hauger av menn som lå gjennomfrosne og døde, med geværer og full ut­rust­ning. Overalt lå det døde hester og folk om hverandre. Ifølge folkesagn luktet det lik på fjellet i mange år etterpå. .

Fløttumsgruva

Ligger fremme i Forbygda, ca 1 km avstikker fra fylkesvegen. Singsås Bygdemuseum har tatt over et gammelt gruveanlegg der det var prøvedrift i flere perioder fra 1888 – 1917. Mange i bygda var i perioder sysselsatt her. På det meste omkring 50 mann. Sikkert et velkomment tilskudd til inntekten. Det er i ettertid oppført en hytte der, hvor det om vinteren serveres kaffe og vafler. Stedet er et trivelig turmål, og som turmål flest i Fordalen er det litt bratt å komme opp om du bruker apostlenes hester fra Fordalsvegen. Fløttumsgruva har egen facebookside: https://www.facebook.com/flottumsgruva/?locale=nb_NO og er også beskrevet på Singsås museum og historielag sine nettsider: https://www.singsaas-historielag.org/

Fløttumsgruva i korte trekk – Avskrift fra brosjyren som ligger i hytta på gruva.

1883 Malmfunn

1888 Verket fikk eiendomsrett til funnene

1889 Første hele driftsår (prøvedrift)

1892 Dampmaskina kommer

1893 Driftstans

1903 Gruva lenses

1904 Prøvedrifta gjenopptas

1908 Nygruva tas i bruk, dampmaskina flyttes

1910 Kortvarig driftstans

1913 Diamantboring

1917 Drifta opphører

1945 Nytårnet bygges

1949 – 53 Geofysisk malmleting og diamantboring

1977 Killingdal gruber blir eier

1987 Singsås bygdemuseum overtar

Det står flere bygninger der, bl.a en gammel smie fra 1888, og det er en unik dampmaskin fra før 1890 som ildsjeler har restaurert og satt inn i maskinhuset. Det går vei nesten helt frem, ca 100 m. å gå. Kontaktperson for Fløttumsgruva er Jens Gunnar Fløttum (mob 918 42 678)